Mentalbeskrivelse Hund (MH)

MH.Ønskeprofil

Formål

Beskrive hundens mentalitet innenfor regelverkets momenter, slik at man oppnår et best mulig beslutningsgrunnlag med tanke på avl og oppdrett. Rett til å delta har hunder som er registrert i NKK eller register anerkjent av NKK. For å delta på MH må hunden være minimum 10 mnd, ID-merket og vaksinert.

Definisjon

Testbanen er en løype, helst rundløype, hvor det er plassert ut gjenstander og/eller figuranter i henhold til momentbeskrivelse. Momenter er påvirkninger som er ment å skulle løse ut handling hos hunden i testbanen. Hvert moment omfatter tre sekvenser: Oppmerksomhet, gjennomføring og avslutning. En mentalbeskrivelse består av følgende momenter: Kontakt, lek, jakt, aktivitetsnivå, avstandslek, overraskelse, lydfølsomhet, spøkelser, nok en lek og skuddprøve. Dokumentasjonen skjer via en intensitetsskala fra 1-5 der 1 står for liten intensitet og 5 er høy intensitet. Hva som er ønskelig i de ulike reaksjonene må avgjøres av raseklubb, oppdretter eller hundeeier.
Det er ingen premiering i MH. Hunden får betegnelsen ”kjent mentalstatus” når beskrivelsen er gjennomført. Fullstendig informasjon om MH finnes under ”regler” eller ”jakt- og brukshund” på www.nkk.no.

Hvorfor gå MH?

Den dokumentasjon om individet som en beskrivelse gir kan anvendes til;

· Hundeieren får en bra beskrivelse av sitt eget individ. Dette skaper en større forståelse for dens reaksjoner og handlinger i ulike situasjoner. Dette gir bedre forutsetninger for gode resultater i trening

· Raseklubben og oppdretter får grunnlag for sammenligning og vurdering av mange ulike individer

Mentalitet – et grunnlag for trening og konkurranse

For alle som trener hund er kunnskap om dens mentale egenskaper verdifull informasjon. Med hensyn til mentaliteten kan man lettere skape riktig opplevelse og følelser hos hunden både i trening og på konkurranse. I trening er det verdifullt å kjenne til din hunds disposisjon for sosial selvsikkerhet. En sosialt selvsikker og trygg hund engasjerer seg oftest i samarbeid med føreren uten å forstyrres av andre personer eller hunder som befinner seg i miljøet. I motsatt fall vil en sosialt usikker hund ha problemer med at andre mennesker og hunder involverer seg direkte i et moment. Dette gjelder både stevneledere, publikum, under tannvisning, andre hunder i fellesdekk for å nevne noe. Den miljøberørte hunden som blir forstyrret eller redd i nye miljøer legger ned all sin energi i å få kontroll på omgivelsene. En hund som derimot er miljøsterk har større muligheter til å fokusere på momentene og samarbeidet med føreren. Videre er en sosialt usikker hund mer sensitiv for førers følelser, noe som har betydning dersom fører blir nervøs i konkurransesituasjonen.

Individer har ulik disposisjon for å beholde fokus på en oppgave og ikke minst å skifte fokus på en riktig måte. Brister i konsentrasjonen innebærer ofte at hunden bryter før oppgaven er ferdig. Neseprøven og feltsøk er øvelser som krever stor konsentrasjon og ikke minst evnen til å skifte fokus. God utholdenhet er svært viktig egenskap ved all trening. En hund som kan jobbe aktivt og lenge for å få sin belønning er enklere å trene enn en hund med dårlig utholdenhet. Videre er hundens tilpasningsevne viktig i trening, den sier noe om hvor lett en hund lærer.

Boldness

Kenth Svartberg (Mentalitetsboken 2007) skriver om Boldness som betyr ”allmenn uredd” og kan leses ut fra egenskapene sosialitet, jaktinteresse, lekelyst, nysgjerrighet og aggressivitet. Med høy Boldness menes stor lekeinteresse, stor interesse til å hilse på fremmede, stor nysgjerrighet, god avreaksjon (liten tendens til flukt) og stor interesse for å jakte etter et bytte. Svartberg har sett på sammenhengen mellom høy Boldness og fremganger på bruksprøver hos Tervueren og Schäferhund. På begge rasene fant han at høy Boldness hadde betydning for hvor høyt opp i klassene hundene hadde kommet. I begge rasene og hos begge kjønnene hadde de hunder som nådde opp til de høyeste klasser høyere Boldness-verdi enn de hundene som ikke hadde nådd så langt. Schäferhund lå høyere enn Tervueren, og hannene lå høyere enn tispene med unntak i den høyeste klassen.

Fordeler med høy Boldness er

· Hundens store lekelyst gjør den lett motivert for trening og er i tillegg lett å belønne

· En uredd og trygg hund forstyrres ikke av omgivelsene på konkurranser

MH som verktøy i avl

Hvordan er det med genenes innvirkning på hvordan en hund oppfører seg på MH?

Et interessant spørsmål i denne sammenhengen er arvbarhet. En høy arvbarhet innebærer at egenskapen stort sett styres av gener, og at den lett påvirkes i avlsarbeidet. De første indikasjoner på MH-egenskapenes arvbarhet fikk vi gjennom Schäferdata utført av Per-Erik Sundgren. De viste arvbarheter mellom 36% og 52% for egenskapene. Sundgren sine analyser viser at hundenes oppførsel ved beskrivelsene i betydningsfull grad påvirkes av arvelige faktorer. Sundgren skriver at resultatene fra MH-beskrivelsene bør brukes for å forandre hunders oppførsel. Det er spesielt påtrengende å ta hensyn til redselsreaksjoner, som praktisk talt gjennomgående viser høy arvelighet.

Mer info:

www.genetica.se ”Mentalitet og trening” Kent Svartberg

Ønskeprofil.
NBFK har utarbeidet en ønskeprofil i samarbeid med Sverre Kirkemo. Dette er slik vi ser for oss en ”perfekt” belgisk fårehund. Hunder som faller utenfor ønskeprofilen, er ikke nødvendigvis ”dårlige” hunder. Men det er et mål at gjennomsnittet av rasen ligger innenfor ønskeprofilen.

MH-Ønskeprofil
utarbeidet i samarbeid med Sverre Kirkemo høsten 2009
Tekst i mørk blå: Ønskelig

Tekst i lys blå: Akseptert

Tilbake

	1	2	3	4	5
1a KONTAKT Hilsing	Avviser kontakt. Knurring og/eller biteforsøk	Unnviker kontakt. Rygger og drar seg unna	Aksepterer kontakt, helt uengasjert, men drar seg ikke unna	Tar kontakt selv eller når fører tar kontakt. Balansert	Intensiv kontaktatferd mot testleder. Kan hoppe og bjeffe
1b KONTAKT Samarbeide	Følger ikke med tross gjentatte lokkeforsøk	Følger med motvillig. Strever mot fører eller trekker mot annen retning	Følger med hele veien. Nøytral	Følger med villig. Engasjerer seg	Følger med villig. Viser intensiv interesse mot testleder, hopper og bjeffer
1c KONTAKT Håndtering	Avviser, knurrer og/eller bite forsøk	Unnviker, drar seg unna tar evt. kontakt med fører	Aksepterer, nøytral	Aksepterer, svarer med kontaktatferd	Aksepterer. Intensiv kontaktatferd mot testleder
2a LEK Lekelyst	Leker ikke	Leker ikke, men viser interesse	Leker. starter langsomt, men blir aktiv	Leker aktivt, starter raskt	Leker veldig aktivt - starter veldig raskt
2b LEK Griping	Griper ikke	Griper ikke, men snuser på gjenstanden	Griper forsiktig, eller nyper i gjenstanden	Griper direkte med hele munnen	Griper direkte. Hugger i gjenstanden
2c LEK Drakamp	Biter ikke	Biter forsiktig, slipper, holder, men drar ikke i mot	Biter – drar i mot – slipper – tar nytt tak	Griper direkte med hele munnen, drar i mot til testleder slipper	Griper direkte med hele munnen, rykker, drar i mot til testleder slipper
3a JAKT Forfølgelse	Starter ikke	Starter men avbryter	Starter eller løper langsomt. Kan øke farten, avslutter	Starter med høy fart – målrettet Bremser ned ved byttet	Starter direkte, stor fart. Løper forbi byttet. Kan snu
3b JAKT Griping	Overser byttet/ springer ikke frem	Griper ikke, men snuser på gjenstanden	Griper noe tvilende, eller med tidsforsinkelse	Griper direkte Slipper	Griper direkte, Beholder byttet i 3 sekunder
4 AKTIVITET	Er uoppmerksom/ uinteressert/ inaktiv	Er oppmerksom og rolig – står, sitter eller ligger	Er oppmerksom og i hovedsak rolig. Enkelte aktivitetsøkninger	Er oppmerksom, men noe urolig. Vandrer rundt og snuser	Er urolig. Veksler hurtig mellom aktiviteter
5a AVSTANDSLEK Interesse	Engasjeres ikke av fig. Uinteressert	Kontroll. Avbrudd kan forekomme	Interessert. Følger fig. uten avbrudd	Interessert. Vil starte. Enkelte startforsøk	Veldig interessert. Gjentatte startforsøk
5b AVSTANDSLEK Trussel/aggresjon	Ingen bjeff eller knurring	Enkelte bjeff og/eller knurring under momentets første del	Enkelte bjeff og/eller knurring under momentets første og andre del	Viser trusselatferd. Bjeffer og knurrer under momentets første del	Viser trusselatferd. Bjeffer og knurrer under momentets første og andre del
5c AVSTANDSLEK Nysgjerrighet	Går ikke frem til fig. Uinteressert	Går frem når fig. snakker eller leker med gjenstanden	Går frem når fig. gir seg til kjenne	Går fram til fig. med lav kroppsholdning og/eller tidsforsinkelse	Går fram direkte til fig. uten hjelp
5d AVSTANDSLEK Lekelyst	Viser ingen interesse	Leker ikke, men viser interesse	Leker, griper forsiktig. Slipper, drar ikke i mot	Griper direkte. Kan slippe og ta igjen. Drar i mot	Griper direkte med hele munnen. Drar i mot. Slipper ikke
5e AVSTANDSLEK Samarbeide	Viser ingen interesse	Blir aktiv, men avbryter	Er aktiv med fig. når denne er aktiv	Er aktiv med fig. Interesse også mot passiv figurant	Oppfordrer passiv fig. til fortsatt lek
6a OVERRASKELSE Redsel	Stanser, kort stopp	Huker seg og stanser	Gjør unnamanøver uten å vende seg bort	Flykter høyst 5 meter	Flykter mer enn 5 meter
6b OVERRASKELSE Trussel/aggresjon	Viser ingen trusselatferd	Viser noe trusselatferd	Viser trusselatferd over lengre tid	Viser trusselatferd og noen angrep	Viser trusselatferd og angrep. Kan avslutte med bitt
6c OVERRASKELSE Nysgjerrighet	Går frem når fører legger ned kjeledressen/går ikke frem	Går frem når fører setter seg på huk og prater med kjeledressen/roper på hunden	Går fram til kjeledressen når føreren står ved siden av	Går fram til kjeledressen når føreren har gått halve distansen	Går fram til kjeledressen uten hjelp
6d OVERRASKELSE Gjenstående redsel	Ingen tempoforandring eller unnamanøver	Liten bue/liten tempoforandring/ ser bort ved noen av passeringene	Bue eller tempoforandring ved 1. passering. Mindre utslag ved 2. passering	Bue eller tempoforandring av samme styrke ved minst to passeringer	Viser stor redsel eller øket redsel ved samtlige passeringer
6e OVERRASKELSE Gjenstående interesse	Ingen interesse for kjeledressen	Stanser lukter/ser på kjeledressen en gang	Stanser lukter/ser på kjeledressen minst to ganger	Biter i/leker med kjeledressen. Interessen avtar	Biter i/leker med kjeledressen ved to eller flere passeringer
7a LYDFØLSOMHET Redsel	Stanser kort stopp	Huker seg og stanser	Gjør unna manøver uten å vende seg bort	Flykter høyst 5 meter	Flykter mer enn 5 meter
7b LYDFØLSOMHET Nysgjerrighet	Går ikke frem	Går fram når fører sitter på huk og prater med skrammelet, roper på hunden	Går fram til skrammelet når føreren står ved siden	Går fram til skrammelet når føreren har gått halve distansen	Går fram til skrammelet uten hjelp
7c LYDFØLSOMHET Vedvarende redsel	Ingen tempoforandring eller unna manøver	Liten bue/liten tempoforandring ser bort ved noen av passeringene	Bue eller tempoforandring ved 1. passering. Mindre utslag ved 2. passering	Bue eller tempoforandring av samme styrke ved minst to passeringer	Viser stor redsel eller øket redsel ved samtlige passeringer
7d LYDFØLSOMHET Vedvarende interesse	Ingen interesse for lydkilden	Stanser/lukter ser på lydkilden minst 1 gang	Stanser/lukter ser på lydkilden minst 2 ganger	Biter i/leker med lydkilden. Interessen avtar	Biter i/leker med lydkilden ved 2 eller flere passeringer
8a SPØKELSER Trussel/aggresjon	Viser ingen trusselatferd	Viser noe trusselatferd	Viser trusselatferd over lengre tid	Viser stor trusselatferd og noen angrep	Viser trusselatferd og flere angrep
8b SPØKELSER Kontroll	Viser noe kontroll, deretter ingen interesse/resignerer	Ser mot spøkelsene nå og da	Kontrollerer/viser reaksjon mot spøkelsene. Lange avbrudd	Kontrollerer/viser reaksjon mot begge spøkelsene. Korte avbrudd	Kontrollerer/ viser reaksjon mot spøkelsene under hele momentet
8c SPØKELSER Redsel	Oppholder seg hovedsaklig foran eller ved siden av fører	Oppholder seg hovedsaklig foran eller ved siden av fører, avstandsregulering	Oppholder seg foran eller ved siden av fører, pendler mellom flukt/start og kontroll	Oppholder seg i hovedsak bak fører. Pendler mellom fluktstart og kontroll	Flykter lenger enn båndets lengde. Kan søke støtte hos tilskuerne eller forlate stedet
8d SPØKELSER Nysgjerrighet	Går fram når fører har tatt av figurantene drakta	Går fram når fører snakker med figurantene/roper på hunden	Går fram til spøkelset når fører står ved siden av	Går fram til spøkelset når fører har gått halve avstand	Går fram til spøkelset uten hjelp
8e SPØKELSER Kontakt	Avviser eller unngår kontakt forsøk	Aksepterer kontakt – helt uengasjert, men drar seg ikke unna	Besvarer kontaktforsøk	Tar selv kontakt - balansert	Intensiv kontaktatferd mot figuranten, kan hoppe og bjeffe
9a LEK 2 Lekelyst	Leker ikke	Leker ikke, men kan vise interesse	Leker – starter langsomt, men blir aktiv	Leker aktivt, starter raskt	Leker veldig aktivt – starter veldig raskt
9b LEK 2 Griping	Griper ikke	Griper ikke direkte, snuser først på gjenstanden	Griper forsiktig, eller nyper i gjenstanden	Griper direkte med hele munnen	Griper direkte. Hugger i gjenstanden
10 SKUDD	Viser ingen berørthet, rask kontroll og siden helt uberørt	Kontroll som forsvinner etter første skudd. Bryter, men opptar tidligere aktivitet	Avtagende reaksjon/retter interessen mot skytter/går tilbake til aktivitet/passiv	Avbryter aktivitet. Fokuserer på skytter. Kan ikke gjenoppta tidligere aktivitet	Vedvarende uro etter flere skudd. Avbryter eller tydelige flukttendenser. Avstår skudd