Det var en gang – ja det startet faktisk slik – en solrik søndag i juni 1980. Vi, det vil si Lars og jeg, var på NKK’s internasjonale utstilling i Nesparken i Moss. Jeg skulle stille ut min hanhund, Grizzly og dommer var Lasse Lundgren. Det var ganske mange deltagere, både fra Sverige og Norge der. Lasse Lundgren er en dommer som de fleste av oss gjerne ville stille ut for. Han var jo en av de som hadde introdusert vår herlige rase til Norge. Vi så på han som det vi idag ville kalle en spesialdommer. Det var helt tydelig at Lasse Lundgren trivdes med å dømme belgere, både groenendael og tervueren. Malinois og laekenois fantes ikke i noen særlig grad den gangen.

​

Så var bedømmelsen over, jeg tror det var en svensk hund som ble Best i Rasen. Vi sto utenfor ringen og pratet med noen andre belgereiere og var fornøyd med dagen så langt. I en pause kom Lasse Lundgren bort til oss og vi pratet en stund med han. Han syntes det var morsomt at så mange belgere var kommet for å bli bedømt av han. Selv om han hadde gått over til schäfer selv, likte han belgere veldig godt fortsatt.

 

Så kom det avgjørende spørsmålet fra han. Han lurte på om ikke noen hadde tenkt på at det kanskje var på tide å danne en klubb for belgere i Norge. Det var jo blitt endel hunder,og en spesialklubb kunne gi oss muligheten til å bli kjent med ”alle” belgereierne i Norge. Han rådet oss til å ta kontakt med NKK, så ville de hjelpe oss med å få det igang.

​

Jo, svarte vi, kanskje det kunne vært en idé. Vi reiste hjem uten at noe mer skjedde der og da, men et lite frø var sådd, ihvertfall hos meg. Likevel følte jeg meg litt fersk som hundeeier, jeg hadde tross alt ikke hatt belger mer enn i 3 år. Lars og jeg snakket litt om hvordan dette kunne gjøres og jeg sa jeg kunne ihvertfall ringe NKK for å høre hvordan vi eventuelt skulle gå fram. Fortsatt så jeg ikke på det å starte en klubb som en realitet. Det virket for stort og omfattende på meg. Skulle JEG sette dette igang?

​

Jeg ringte NKK og ble møtt med stor velvilje. Jeg fikk beskjed om at vi måtte skaffe 50 underskrifter fra belgereiere i Norge og at jeg kunne få en liste over belgereiere fra dem. Kanskje det virkelig gikk an å få det til? Lars og jeg fikk med oss en belgereier til, så da var vi tre som kunne utgjøre et interrimsstyre, Ivar Sundby, Lars Asper og undertegnede.

 

Så skrev jeg et brev, med informasjon om hva vi ønsket av belgereierne. Dette brevet sendte vi til alle på lista, det var vel ca. 100-150 stk. Jeg har klart å finne brevet, og en kopi er satt inn i bladet. Kort tid etter begynte det å komme inn svar, alle positive. Mange savnet en klubb og ville gjerne at vi satte igang. Ok, så hadde vi underskriftene vi trengte. Brev til NKK ble sendt og vi fikk beskjed om å organisere en generalforsamling hvor et ordinært styre skulle velges og lovforslag legges fram.

 

Greit nok det, men vi hadde jo ingen plass å holde møtet. Nok en gang var NKK velvillig. NKK hadde sin inernasjonale utstilling på Sjølystsenteret i Oslo, i november. Vi fikk lov til å låne kinosalen i 2. etasje helt gratis en av utstillingsdagene. Det var flott for vår ufødte klubb og dens ikke-eksisterende klubbkasse. Generalforsamling ble holdt lørdag 29. november 1980 kl. 17.00. Møtet forløp veldig bra, og der var moro å se så mange positive mennesker. Forslag til lover ble delt ut og godkjent av de frammøtte.Vi hadde fått en lovnormal fra NKK. De fleste klubbene brukte dette forslaget som et utgangspunkt. Vi hadde bearbeidet det litt på forhånd, slik at det skulle passe best mulig til klubben. Et komplett styre ble valgt, med komiteer. Kontingenten ble fastsatt; 100 kr for hovedmedlem og 25 kr for familiemedlem.

 

Det som gjenstod var å få NKK’s godkjennelse av våre vedtatte lover. Det fikk vi, og da kunne belgereierne melde seg inn i det som ble hetende NORSK BELGISK FÅREHUND KLUBB. I 1980 skjedde det ikke så mye mer i NBFK, men duverden vi hadde fått vår egen spesialklubb for belgiske fårehunder i Norge. Det var stort! 

Jeg vet at Lasse Lundgren ikke har hatt belger på mange år, men vil likevel rette en stor takk til han for at han oppmuntret oss til å ta det store steget inn i en spesialklubbs verden! Og nå var vi lykkelige belgereiere som kunne bli kjent med andre belgereiere, det var noe helt nytt og veldig spennende. Og sist,men ikke minst, nå hadde også VI en spesialklubb! HURRA!!

​

 Randi Asper